hensikt: vise at noe innholder  monosakkarid.

utstyr: 5 reagensglass, 1 begerglass, fruktose, laktose, stivelse, og feliksløsning.' og to ukjente stoffer

fremgangsmåte:  vi tok fruktose, laktose, sivelse i 3 forsjellige reagensklass og tok vann og feliksløsning i alle tre klassene. og vi hadde to ukjente stoff i 2 forsjellige reagensglass og tok alle reagensglassen oppi et begerklass somd et var lonket vann oppi.

resultat: glasset som inneholdt fuktose ble rødt, og blant de unkjente stoffene var det glass a som ble rødt.


konklusjon: blant alle de 3 stoffene som ble blannet var det reagensglasset som det fruktosei det var monosakkarider i. fordi fruktsukker inneholder monosakkarider. og det gjender også for det ukjente stoffet.

PÅVISE STIVELSE

hensikt:  hensikten med førsøket er at vi skal finne ut om et stoff innholder stivelse

utstyr: petriskål, stivelse, fuktose, jod løsning

fremgangsmåte: vi tok stivelsen og fruktosen i pertiskåla, så tok vi og drupte jod løsningen oppå stivelsen og fruktosen.

konklusjon: stivelsen ble blå siden vi helte jod løsningen oppå.

vi deler karbohydratene inn i: monosakkarider, disakkarid og polysakkarider

VI BRENNER SUKKER...........
hensikt: finne ut hva sukker består av.
Utstyr: propangass,fyrstikker,reagensglass,klype.
fremgangsmåte: vi helte sukker oppi reagensglasset, så brente vi sukkert med propangassen.
vi så at sukkert ble brun svart og at det ble vanndamp på innsiden på reagensglasset
konklusjon: sukker består av  1) karbon (det brun svarte)
                                              2) hydrogen ( vanndamp)
                                               3) oksygen ( vann)

Naturforvaltning og urfolk

1) reinsdyr er veldig preget av rovdyr. Men i de siste årene har sett opp vindmølleparker langs kyst området, vindmøllene har blitt plassert der reinsdyra har beite område.

2)På FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 i Rio de Janeiro (Rio-konferansen), ble det slått fast at statene bør anerkjenne og støtte urfolks identitet, kultur og interesser, og gjøre dem til deltakere i arbeidet for å oppnå en bærekraftig.

3) reindrift foregår i de nordlige delene i Norge, de disse nordlige områdene er det 24 etniske grupper med urfolk som driver med reindrift.

4) på 1800-tallet. sloss  regjeringshæren med indianerene, men regjeringen hadde mer og bedre våpen en indianerene. dermed ble indianerene tvunget inn i reservater/kolonier. 

5) bison var et viktig dyr for indianerene, i1750 var det 60 millioner bisoner igjen på jorda. Helt til de hvite begynte og jakte på bisonene. men i 1884 var det bare 3000 bisoner igjen på jorda.

6) det forsvinner omtrent halve arealet av Norge med regnskog hvert år.

7) av regnskogen får vi mye oksygen ( co2 ) som er livsviktig for oss mennesker for og overleve.

8) det som ødelegger mest regnskog er ned hogging.

9) det går an å plante på nytt, men det nytter ikke hvis det blir hogget ned igjen med en gang.

10) hvis vi vil beholde regnskogen kan vi jo begynner med og slutte og hogge ned så mange trær.

11) vi kan overlate forvaltnigen av regnskogen til indianerene. 

BALlONG PÅ FLASKE

utstyr: flaske, ballong, fryseboks

kjemikaler: varmt vann

fremgangsmåte

1) legg den tomme flaska i fryseboksen i fem minutter, uten kork.

2) ta ut flaska og tre ballongen over åpningen, slik den sitter tett.

3) varm opp flaska

resultat: ballongen blåste seg opp.

konklusjon: siden flaska har vert i fryseboksen, og når vi tar på ballongen og varmer opp flaska møtes de varme og kalde molykylene. og de utvider seg og dermed blåser ballongen opp.

drivhuseffekten

utstyr:
to glasskar
to isblokker
en stein
vann

fremgangsmåte:
- i glass karet la vi vann, stein, isblokk. i dette glass karet ligger steinen ligger isblokka på steinen, akkurat som på Sørpolen.
- i det andre glass karet la vi vann og isblokk. i dette karet ble isblokka bare liggende i glass karet, akkurat som på Nordpolen

- så ventet vi til is blokkene skulle smelte.

RESULTAT

Nordpolen: her stiger ikke vannet, fordi isblokkene ligger i vannet. Men det blir varmere.

Sørpolen: her ligger isen på land, og når isen smelter stiger hav nivået.

Konklusjon: det som skjedde i resultatet var min konklusjon.








 

en ubehagelig sannhet

Al Gore ble nominert til og blir president av USA, men George Bush vant. og Al Gore bestemte ble den 45 visepresidenten i USA. 2005 lagde han en film som heter "en ubehagelig sannhet". http://www.youtube.com/watch?v=wnjx6KETmi4

Al Gore en veldig engasjert i alt som har med global oppvarming å gjøre. har har reist nesten over alt i verden og sett på alle fenomenene som har oppstått av global oppvarmingen, han har vært på grønnland,Norge,Island osv. Al Gore vokste opp på en går som produserte tobakk. og faren hans røkte mye. dette likte ikke Al Gore.

Bærekraftig utvikling

bærekraftig utvikling betyr egentlig at vi må finne måter å redde jorda på til vår kommende generasjoner.
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling heter Brundtlandkommisjonen fordi det var Gro Harlem Brundtland som ledet kommisjonen da begrepet bærekrafting utvikling ble innført. Hvis folk begynner og tenke på føre var prinsippet i praksis så skjønner folk det bedre. og tar det mer alvorlig. f eks med sikkerhets sele i bilen, det er bedre og være forberedt handlingsplanen til bærekraftig utvikling heter Agenda 21. det er 141 land som har sluttet seg til Agenda 21.

kaffedyr

skulle teste vanene og hvor kaffedyrene trives. jeg trodde de kom til og like det våte,sygge og det tørre
utstyr: vi brukte betriglass, kaffedyr og isbit.

fremmgangsmåte: me brukte 3 forsjellige petriskåler

skål nummer 1 isbit/isepo
skål nr 2 papir/fuktig
skål nr 3 lys/skygge

resultat
vått 8+4+7+8+8= 35
tørt: 0+40+1+0+0=5
varmt 3+4+1+2+2=12
kaldt: 5+4+7+6+6=28
lys 0+4+0+3=7
sygge: 8+4+8+5+0=33

KONKLUSJON: vi har lært at kaffe dyrene liker seg der det er vått og kaldt, mens tørt og varmt var ikke like populært

hvilken kopp synker mest på varmen

vi helte varmt vann i begerklass,krus og pappglass dereter målte vil tempraturen hvert minutt. glasset holder best på varmen..

hvor mye de sank

glasset -9
pappkopp -17
krus -17

Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk,økologi og paleontologi.

Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring.

Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt iWestminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton